Ultraprosessert mat: Hva det er – og hvorfor svaret ikke er så enkelt

Hva betyr ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat er industriprodukter laget med flere prosesstrinn og ingredienser du sjelden finner på et vanlig kjøkken – som emulgatorer, fortykningsmidler og fargestoffer. Begrepet kommer fra NOVA-klassifiseringen, som sorterer mat etter grad av bearbeiding, ikke etter næringsinnhold.

Det betyr at en pose potetgull og en pakke industribakt grovbrød kan havne i samme kategori, selv om de bidrar svært forskjellig til kostholdet ditt.

De fire NOVA-kategoriene forklart enkelt

NOVA deler maten i fire grupper:

• NOVA 1 – Uprosessert eller minimalt prosessert: frukt, bær, grønnsaker, ferskt kjøtt, fisk, egg, melk.
• NOVA 2 – Kulinariske ingredienser: salt, sukker, smør, olje, honning.
• NOVA 3 – Prosessert mat: kombinasjoner av gruppe 1 og 2 – som hjemmebakt brød, ost, hermetisk fisk, røkt kjøtt.
• NOVA 4 – Ultraprosessert mat: industriprodukter med mange ingredienser og tilsetningsstoffer.

Ønsker du en grundigere gjennomgang av selve klassifiseringen? Les artikkelen om NOVA 4 og hva det egentlig betyr.

Hvorfor NOVA 4 er en blandet gruppe

Dette er kjernen i debatten. NOVA 4 inneholder både:

Eksempler på næringsfattig ultraprosessert mat

• Brus og energidrikker
• Godteri, sjokolade og søte bakevarer
• Potetgull og snacks
• Pølser, hamburgere og annet bearbeidet kjøtt

Eksempler på næringsrik ultraprosessert mat

• Industribakt grovbrød med høyt fullkorninnhold
• Makrell i tomat på tube
• Kyllingpålegg og leverpostei
• Enkelte fruktyoghurter og kornblandinger

Hvorfor grovbrød, leverpostei og makrell i tomat skaper forvirring

Disse produktene bidrar med fullkorn, fiber, protein, jern og omega-3 – næringsstoffer mange nordmenn får for lite av. Likevel havner de i samme NOVA-kategori som brus og snacks. Det er denne forenklingen MatVenn vil utfordre.

Er ultraprosessert mat alltid usunt?

Nei. Det avhenger av hvilken type ultraprosessert mat det er snakk om, og hvor mye av kostholdet ditt som består av den. Vi har skrevet en egen artikkel om om ultraprosessert mat alltid er usunt.

Hva sier forskningen?

Store metaanalyser viser klare assosiasjoner mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og kreft.

Men når europeiske studier har skilt mellom undergrupper av NOVA 4, viser bildet seg mer nyansert: prosessert kjøtt og søtet drikke er forbundet med høyere risiko, mens ultraprosesserte brød, kornprodukter og plantebaserte produkter er assosiert med lavere risiko.

Forskning skiller mellom ulike typer NOVA 4. Det gjør vi også.

Hva bør du spise mindre av?

Disse er det stort sett enighet om at vi bør begrense:

• Brus, energidrikk og søtet drikke
• Godteri, sjokolade og søte bakevarer
• Snacks som potetgull og kjeks
• Bearbeidet kjøtt som pølser og hamburgere

Se flere eksempler på ultraprosessert mat med en praktisk oversikt.

Hva trenger du ikke nødvendigvis å kutte ut?

Det kan være uheldig å kutte ut mat som faktisk bidrar med viktige næringsstoffer:

• Grovbrød med høy grovhetsprosent – les mer om grovbrød og NOVA 4.
• Makrell i tomat, sild og kyllingpålegg – kilder til protein, jern og omega-3.
• Leverpostei – tradisjonelt norsk pålegg med jern og B-vitaminer.

Hvordan MatVenn vurderer ultraprosessert mat

MatVenn bruker NOVA som én del av vurderingen, men kombinerer det med næringsinnhold, matvarekategori og hvor produktet passer inn i kostholdet ditt over tid. Slik unngår du både unødvendig matstress og enkle feil. Les mer om hvordan MatVenn vurderer maten du spiser.

Kort oppsummert

• NOVA 4 sier noe om bearbeiding, ikke om næring.
• Brus, snacks og bearbeidet kjøtt bør begrenses.
• Grovbrød, fiskepålegg og leverpostei kan fortsatt være gode hverdagsvalg.
• Helheten i kostholdet betyr mer enn én merkelapp.
• Praktiske grep er bedre enn perfeksjonisme. Se hvordan du kan spise mindre ultraprosessert mat uten matstress.

Aktuelt: Næringskvalitet kan bety mer enn prosessering