Bør ultraprosessert mat merkes i butikken? Tine Sundfør om debatten
Høsten 2025 blusset debatten om ultraprosessert mat opp igjen. En rapport i The Lancet, advarsler i sosiale medier og forslag om merking i butikkene. I Aftenposten sa Tine Sundfør at hun frykter debatten skaper mer forvirring enn helse. Her utdyper hun hvorfor.
Hva debatten handler om
Ultraprosessert mat er mat laget i fabrikk, med ingredienser du sjelden har på kjøkkenet selv: emulgatorer, fortykningsmidler, fargestoffer. I november 2025 konkluderte en rapport i The Lancet med at et høyt inntak av slik mat henger sammen med en rekke sykdommer. Rett etterpå tok flere partier til orde for at ultraprosessert mat bør merkes i butikkene.
Aftenposten spurte Tine Sundfør om hva hun mener. Svaret var ikke et enkelt ja eller nei.
«Begrepet omfatter både sunn og usunn mat»
Tine er ikke mot merking i seg selv. Problemet er hva merkelappen skal settes på.
«Begrepet omfatter både sunn og usunn mat. For eksempel er de fleste grovbrød ultraprosessert. Men grovbrød er også veldig sunt.»
– Tine Sundfør til Aftenposten, november 2025
Det samme gjelder makrell i tomat på tube, fiskekaker og mye annen norsk hverdagsmat. En merkelapp som setter grovbrød og Grandiosa i samme bås, sier ikke så mye om hva du faktisk bør velge. Les mer om dette i Er grovbrød ultraprosessert? og Er ultraprosessert mat usunt?.
Amerikanske studier, norsk mat
Tine pekte også på at Lancet-rapporten i hovedsak bygger på amerikanske studier, og dermed på amerikansk mat.
«Det er for eksempel over 200 tilsetningsstoffer som er tillatt i USA, men ikke i EU eller Norge.»
Det betyr ikke at forskningen er feil. Det betyr at man skal være forsiktig med å overføre funnene direkte til det som ligger i en norsk handlekurv.
Bekymringen: at familier kutter ut fiskekakene
Det Tine er mest bekymret for, er ikke merkelappen, men hva folk gjør med den.
«Hvis folk nå kutter ut fiskekaker, er jeg redd ikke mange nok får i seg nok fisk i hverdagen. Særlig gjelder det i småbarnsfamilier.»
Fisk er noe de fleste av oss spiser for lite av. Fiskekaker og makrell i tomat er blant de enkleste måtene å få det inn i hverdagen på. Hvis frykten for «ultraprosessert» gjør at de forsvinner fra middagsbordet, taper helsen mer enn den vinner. Se også Ultraprosessert mat og barn.
Det som faktisk teller
Tines råd er det samme som norske kostråd har sagt lenge, og som Lancet-rapporten også peker på: kutt ned på sukker, salt og mettet fett.
«Hvis vi klarer å kutte ut brus, snacks, godteri, kjeks, butikkbakte kaker og boller, pølser og bacon, er mye gjort. Hvis flere også spiser mer frukt og grønt, vil helsen i befolkningen øke betraktelig. Det er ikke så komplisert.»
Og så er det én ting til, som sjelden kommer med i debatten: tid.
«Det å ha tid til å sette seg sammen og spise, til ikke å stresse med mat, det er også viktig for folkehelsen.»
Slik tenker MatVenn
MatVenn bruker NOVA-klassifiseringen, men som én faktor blant flere. NOVA forteller hvordan maten er laget, ikke om den er sunn. Derfor kan et grovbrød være NOVA 4 og likevel få høy MatScore, fordi det er grovt, har mye fiber og lite sukker. Loffen er ikke ultraprosessert, men scorer lavt. Makrell i tomat er ultraprosessert, og et av de smarteste påleggsvalgene du kan ta.
Det er dette Tine mener når hun sier at begrepet er for vidt. Merkelappen er et utgangspunkt. Helheten avgjør. Les hvordan i Slik vurderer MatVenn ultraprosessert mat.
Kilde
Aftenposten, 30. november 2025: Mener debatten om ultraprosessert mat skaper stigma (krever abonnement). Sitatene over er hentet fra intervjuet.
